Den danske forfatterinnen Karen Blixen ble engang spurt om hva som var hennes livsmotto og svarte; ’navigare necesse est – vivere non necesse est’. Å seile er viktig– det er ikke viktig å leve! Å seile – å være i bevegelse – oppleve nye ting – få nye erkjennelser – se nye ting. Alt dette er viktige elementer i det å være student. Å seile – navigare. Studentiden er sannsynligvis den tiden der det er mest rev i seilene…

Vi i Studiestart har lyst å gi noen råd til dere som snart er ferske studenter – noen studietips. For friheten som student gir også mer ansvar – og det er ikke like lett å takle den. Det er ingen som lenger sjekker om du gjør leksen på samme måte som før – eller om du er på forlesningene… så et par tips er bra.

Det første tipset dreier seg om motivasjon. Den er viktig – og den må dyrkes. Det er den som skaper bevegelse (jfr det engelske ’motion’ som betyr bevegelse). For å bli i Blixens motto: Motivasjonen er vinden i seilene.Det er mulig å vekke opp motivasjonen - og det er også en viktig del av lærerenes oppgave å vekke den. Den vil nok variere under studietiden, noen dager er det kjempespennende – og andre dager helt gørr. Men det handler litt om innstilling – og det går an å manøvrere ’båten’ slik at vinden tar bedre! Hvis du slår opp i en latinsk-nynorsk ordbok på ordet ’studium’ er det forklart med ’trong, interesse, ihuga arbeid, hugmål, brennhug…’ Altså noe som forutsetter motivasjon – ikke bare for et vitnemål eller eksamen – men for selve studiet, etter kunnskap og viten.

Det andre tipset dreier seg om repetisjon: Repetitio mater studiorum est – heter et gammelt ordtak på latin – repetisjon er studienes mor. Et gammelt ordtak – men godt! Bruk tid på repetisjon!

Så litt om studieteknikk. Det kan være smart å tenke gjennom hvordan du studerer. Hvilken studie-teknikk har du? Og hvordan kan den bli bedre? Lesing av pensum er en viktig del av studiet – men det finns mange ulike måter å lese en bok på. Her må hver finne sin stil (det gjelder for øvrig studieteknikk generelt). Et tips er å se på en bok som skal leses som en slags by som man skal bli godt kjent i. Det ville være ganske dumt å begynne å rusle rundt i smauene i Sandviken hvis man var ny i Bergen og skulle bli kjent i byen. Optimalt ville man leid et fly – fått oversikten. Begynt på Torgallmenningen og ruslet rundt og sakte blitt kjent med byen. Hvis du skal bli kjent med stoffet i en lærebok begynner du med oversikten. Ser på layout, tykkelse, bilder og bildetekster, blar litt – og særlig; innholdfortegnelsen. Hensikten med skumlesing er nettopp å få oversikt over teksten; forord og innholsfortegnelse. I forordet vil du ofte finne informasjon om hvilke forhold forfatteren vektlegger. Innholdsfortegnelsen er en oversikt over forfatterens disposisjon av stoffet.  Ikke så sjelden er eksamensoppgaver likelydende en kapitteloverskrift i en lærebok. Husker du da innholdsfortegnelsen, skal det godt gjøres å besvare oppgaven dårlig.

Noen skiller mellom skumlesing og dybdelesing. Skumlesing av selve teksten innebærer at man leser overskrifter, begynnelsen på hvert avsnitt og evt. oppsummeringer. Dybdelesningen er ment å skaffe deg dybdeforståelse. Arbeid aktivt med stoffet. Mange bruker markørpenn for å trekke ut viktige nøkkelord i teksten. Skriv gjerne notater når du dybdeleser. Enkelte liker å skrive det samme som står i læreboken fordi man føler at dette hjelper både på forståelse og hukommelse. Mer fornuftig er det nok å skrive ned spørsmål til stoffet, og eventuelle assosiasjoner til andre deler av stoffet. Det er viktig å stoppe opp ved ting du ikke forstår, stille spørsmål rundt det som er uklart. Ta det med til forelesning eller oppgaveseminar.
Under lesningen er det mange som foretrekker tankekart; De bruker bobler og piler for å få oversikt over de mest sentrale begrep og sammenhengen mellom disse. Dette er en fin måte å få oversikt og forståelse for pensum på. Det er samtidig en god måte å repetere på, og man kan øve seg i og strukturere pensum slik man selv vil. Noen liker også å lage merkelige huskeregler. Og jo merkeligere jo lettere å huske.

Et bra tips er også å lære seg å bruke internett – og det er ikke nødvendigvis så enkelt som det høres ut. Det er så utrolig mye stoff der at man lett kan gå vil – og gå glipp av ’vitet for å skaffe seg masse kunnskap’ for å si det med Garborg. Men det er mye bra på nettet – og den som søker…

Så et viktig, men ømtåelig emne; Bruk av tiden. Sengen og kantinen blir plutselig utrolig hyggelige steder når det er noe du må gjøre… Prøv å strukturer studiedagen – uten å være for streng (da fungerer det ikke og du blir frustrert). Finn din rytme. Noen liker å lese i 20-45 minutter og tar hyppige pauser. Andre liker å lese i ett når de først er kommet i gang. Poenget er å finne den metoden som gjør deg mest konsentrert og fokusert. Samuel Johnson var en engelsk forfatter på 1700-tallet som sa det at ’hukommelsens kunst er konsentrasjonens kunst’. ’The true art of memory is the art of attention.” Og det er mulig å øve seg i konsentrasjon. Lag en studieplan og forsøk å hold deg til den. Og hvis det er helt umulig å komme i gang – så er det bare et råd som gjelder, nemlig mottoet til Nike; Just do it! En professor ble engang spurt hvordan han rakk over så utrolig mye; foredrag, bøker, møter, familie osv. ’Jeg bruker halvtimene’, svarte han. Grip dagen – og grip halvtimen!

Repetisjon, motivasjon, leseteknikk og tidsbruk. Så er det repetert.

I tillegg til repetisjon er det noe som er veldig viktig. Nemlig kollokvier og oppgave-skriving. Det er ikke noe kjekt å seile alene – og sikkert ganske farlig. Kollokviene er der hvor dere tar et skipstak sammen, og da menes ikke et skippertak rett før eksamen, men jevnt spredte og gode arbeidstimer i felleskap. Har du spørsmål og uklarheter, så ta dem med til forelesningene eller kollokviegruppene. Ethvert studium er et samarbeid mellom lærere og studenter. Og de fleste studier tilbyr oppgave og metode-seminar og kollokviegrupper. Bruk tilbudet! To ord om metode. Metode dreier seg om fremgangsmåte. For eksempel hvordan du velger å skrive en oppgave – for det kan være mange måter å gjøre det på. Det kommer av gresk; odos = vei og meta = etter/over. Det dreier seg altså om å være bevisst den veien man går får å nå et mål – hvordan du velger å arbeide. Kollokvie-grupper og oppgave-seminar er som oftest frivillig, men det forventes noe av de som vil delta. Studiestedet bør gjøre sitt beste for å legge forholdene til rette, men det er også viktig at du selv gjør ditt beste:

• Møt forberedt. Hvis dere ikke kan komme må dere gi beskjed.
• Gjør ditt beste for at gruppen skal utvikle seg positivt, vær aktiv og ta initiativ.
• ”At du ei kan, vil deg tilgis, men aldri at du ikke vil” – skriver Ibsen et sted…

Som student er det forventet at du selv holder orden på fagene, slik at du klarer studiet. All kontroll av dine kunnskaper - bortsett fra frivillige oppgave-skriving i kollokviene - er lagt til eksamenene. Lærerne har ansvar for forelesningen, mens det er du selv som er ansvarlig for at du lærer noe.

Et apropo til det å ta spørsmål med seg til forelesningene – eller oppgave-seminaret. Mange synes det kan være vanskelig. Det har visstnok vært undersøkt hva folk flest frykter mest. Og som nummer 1 blant ’fryktene’ kommer ’det å ta ordet i en stor forsamling’. På 2. plass kommer det å møte en slange i jungelen… Mange vil altså heller møte en 10m lang anakonda i Amazonas enn å prate til en forsamling… Mange har erfart som fersk student angsten for å ta ordet i plenum – under felles-forelesningene. Redd for å si feile ting – og å gjøre feil. Til det vil vi si at det er feil å ikke våge å gjøre ’feil’ – og når det er sagt er det heller ikke mulig å ’si’ eller ’gjøre’ feil. Det som er viktig er at man sammen – lærere og studenter - skaper et godt og romslig miljø – der det er lov å gi uttrykk for spørsmål og tanker. Og så gjelder det bare å kaste seg utpå – å våge! Du vil oppleve at det går helt bra – og at du til og med får en bra følelse. Gjør hva du frykter og frykten forsvinner.

Og i samtale og drøftingen er det lov å skifte mening. Abraham Lincoln sa en gang; „Jeg gir ikke mye for en mann som ikke er klokere i dag enn han var igår.“ Det var nettopp en som hadde bebreidet ham for å ha skiftet mening. Poenget er at det er lov å skifte mening! Og det er også litt av vitsen. Ikke på død og liv skifte mening, men å la meningene brytes og å være åpen for det…

Men om du så helst vil slippe å prate i plenum – så er kollokviene desto viktigere. Meningen med kollokviegruppene er å diskutere en utvalgt del av pensum og å arbeide sammen om oppgave-skriving. Dette er fornuftig på mange måter. Den som har forstått stoffet, kan ved å forklare til andre konsolidere kunnskapen (og eventuelt finne ut av at han faktisk ikke har forstått stoffet). Og for den som ikke har forstått stoffet, kan det være bra å få stoffet formidlet av en medstudent som kanskje kan forklare stoffet på en lettere måte enn foreleseren eller pensumforfatteren.

I kollokviene overlates dere mye til dere selv. En vis mann ble engang spurt om ’hvilken regjering som var den beste? Han svarte: ’Den som lærer oss å regjere oss selv”. I kollokviegruppene regjerer dere selv. Men ofte får hver gruppe får en kontakt-lærer, eller en hovedfagstudent, som hjelper dere i gang - og med faglige spørsmål.  Ordet ’colloqium’ betyr nettopp samtale, drøfting – og det er effektivt å samtale med andre om lærestoffet. Både under samtalen og under oppgave-skriving arbeider hjernen ofte mye mer aktivt enn hvis man halvsover over boken på lesesalen. Det er derfor man på Universitetene snakker om ’kantinologi’. Det er mye godt ’vit’ som har kommet ut av samtaler over kaffekoppen i kantinen.

Og når det gjelder oppgave-skriving kan vi nevne det som kalles problem-basert-læring (PBL). Det er en bra metode. Overfor et problem arbeider hjernen mer aktivt – og det er en av grunnene til at det å skrive oppgave er så bra. En annen grunn er at man får øvet seg i formidling – i presentasjon. Og det er viktig – og det er en av de tingene som dere blir prøvet i på eksamen: (1) at man har tilegnet seg i minste fall de sentrale deler av pensum, (2) at man har opparbeidet seg et visst refleksjonsnivå i forhold til pensum, (3) at man er i stand til å videreformidle denne og sist (4) at man er i stand til å disponere besvarelsen på en god måte. Så bruk kollokviene og oppgave-seminaret. Hvis repetisjon er studienes mor er kollokviene studienes far/onkel – eller kanskje tante…

Til slutt to små ting. Den første er kjent av mange. Det tar ofte lang tid – før man kommer i gang med studiene. Her vil vi bare igjen minne om Nike-mottoet; Just do it. Kom i gang – da er det morsommere å studere. Og samtidig som det er viktig med en rask start - er det også viktig å få en myk start på studiet. Vær sosial – og bruk tid på å bli kjent med nye medstudenter. Det er viktig å seile. Lykke til med seilasen.

Hilsen fra oss i
Studiestart