Den danske forfatterinnen Karen Blixen ble engang spurt om hva som var hennes livsmotto og svarte; ’navigare necesse est – vivere non necesse est’. Å seile er viktig– det er ikke viktig å leve! Å seile – å være i bevegelse – oppleve nye ting – få nye erkjennelser – se nye ting. Alt dette er viktige elementer i det å være student. Å seile – navigare. Studentiden er sannsynligvis den tiden der det er mest rev i seilene…

Vi i Studiestart har lyst å gi noen råd til dere som snart er ferske studenter – noen studietips. For friheten som student gir også mer ansvar – og det er ikke like lett å takle den. Det er ingen som lenger sjekker om du gjør leksen på samme måte som før – eller om du er på forlesningene… så et par tips er bra.

Det første tipset dreier seg om motivasjon. Den er viktig – og den må dyrkes. Det er den som skaper bevegelse (jfr det engelske ’motion’ som betyr bevegelse). For å bli i Blixens motto: Motivasjonen er vinden i seilene.Det er mulig å vekke opp motivasjonen - og det er også en viktig del av lærerenes oppgave å vekke den. Den vil nok variere under studietiden, noen dager er det kjempespennende – og andre dager helt gørr. Men det handler litt om innstilling – og det går an å manøvrere ’båten’ slik at vinden tar bedre! Hvis du slår opp i en latinsk-nynorsk ordbok på ordet ’studium’ er det forklart med ’trong, interesse, ihuga arbeid, hugmål, brennhug…’ Altså noe som forutsetter motivasjon – ikke bare for et vitnemål eller eksamen – men for selve studiet, etter kunnskap og viten.

Det andre tipset dreier seg om repetisjon: Repetitio mater studiorum est – heter et gammelt ordtak på latin – repetisjon er studienes mor. Et gammelt ordtak – men godt! Bruk tid på repetisjon!

Så litt om studieteknikk. Det kan være smart å tenke gjennom hvordan du studerer. Hvilken studie-teknikk har du? Og hvordan kan den bli bedre? Lesing av pensum er en viktig del av studiet – men det finns mange ulike måter å lese en bok på. Her må hver finne sin stil (det gjelder for øvrig studieteknikk generelt). Et tips er å se på en bok som skal leses som en slags by som man skal bli godt kjent i. Det ville være ganske dumt å begynne å rusle rundt i smauene i Sandviken hvis man var ny i Bergen og skulle bli kjent i byen. Optimalt ville man leid et fly – fått oversikten. Begynt på Torgallmenningen og ruslet rundt og sakte blitt kjent med byen. Hvis du skal bli kjent med stoffet i en lærebok begynner du med oversikten. Ser på layout, tykkelse, bilder og bildetekster, blar litt – og særlig; innholdfortegnelsen. Hensikten med skumlesing er nettopp å få oversikt over teksten; forord og innholsfortegnelse. I forordet vil du ofte finne informasjon om hvilke forhold forfatteren vektlegger. Innholdsfortegnelsen er en oversikt over forfatterens disposisjon av stoffet.  Ikke så sjelden er eksamensoppgaver likelydende en kapitteloverskrift i en lærebok. Husker du da innholdsfortegnelsen, skal det godt gjøres å besvare oppgaven dårlig.

Noen skiller mellom skumlesing og dybdelesing. Skumlesing av selve teksten innebærer at man leser overskrifter, begynnelsen på hvert avsnitt og evt. oppsummeringer. Dybdelesningen er ment å skaffe deg dybdeforståelse. Arbeid aktivt med stoffet. Mange bruker markørpenn for å trekke ut viktige nøkkelord i teksten. Skriv gjerne notater når du dybdeleser. Enkelte liker å skrive det samme som står i læreboken fordi man føler at dette hjelper både på forståelse og hukommelse. Mer fornuftig er det nok å skrive ned spørsmål til stoffet, og eventuelle assosiasjoner til andre deler av stoffet. Det er viktig å stoppe opp ved ting du ikke forstår, stille spørsmål rundt det som er uklart. Ta det med til forelesning eller oppgaveseminar.
Under lesningen er det mange som foretrekker tankekart; De bruker bobler og piler for å få oversikt over de mest sentrale begrep og sammenhengen mellom disse. Dette er en fin måte å få oversikt og forståelse for pensum på. Det er samtidig en god måte å repetere på, og man kan øve seg i og strukturere pensum slik man selv vil. Noen liker også å lage merkelige huskeregler. Og jo merkeligere jo lettere å huske.

Et bra tips er også å lære seg å bruke internett – og det er ikke nødvendigvis så enkelt som det høres ut. Det er så utrolig mye stoff der at man lett kan gå vil – og gå glipp av ’vitet for å skaffe seg masse kunnskap’ for å si det med Garborg. Men det er mye bra på nettet – og den som søker…

Så et viktig, men ømtåelig emne; Bruk av tiden. Sengen og kantinen blir plutselig utrolig hyggelige steder når det er noe du må gjøre… Prøv å strukturer studiedagen – uten å være for streng (da fungerer det ikke og du blir frustrert). Finn din rytme. Noen liker å lese i 20-45 minutter og tar hyppige pauser. Andre liker å lese i ett når de først er kommet i gang. Poenget er å finne den metoden som gjør deg mest konsentrert og fokusert. Samuel Johnson var en engelsk forfatter på 1700-tallet som sa det at ’hukommelsens kunst er konsentrasjonens kunst’. ’The true art of memory is the art of attention.” Og det er mulig å øve seg i konsentrasjon. Lag en studieplan og forsøk å hold deg til den. Og hvis det er helt umulig å komme i gang – så er det bare et råd som gjelder, nemlig mottoet til Nike; Just do it! En professor ble engang spurt hvordan han rakk over så utrolig mye; foredrag, bøker, møter, familie osv. ’Jeg bruker halvtimene’, svarte han. Grip dagen – og grip halvtimen!

Repetisjon, motivasjon, leseteknikk og tidsbruk. Så er det repetert.