Utdanning i utlandet

utdanning-utlandet1Ved å bo og studere i utlandet får du ekstragevinster som å lære språk, bli kjent med andre kulturer, se faget fra andre vinkler og lære deg å leve i en annerledes hverdag.

Søk fag eller land på ANSA

Mange ungdommer velger å ta hele eller deler av utdanningen utenlands. Det er mange praktiske ting som skal ordnes før et utenlandsstudie, og det er det lurt å starte planleggingen i god tid, gjerne et år i forveien.


 

 

Hele studiet i utlandet

Flesteparten av de som reiser ut, tar hele utdanningen i utlandet. Noen ganger må du dra utenlands fordi det er begrenset med studieplasser i Norge på faget du ønsker, fordi du vil ha en utdanning som ikke tilbys her eller fordi du vil studere ved et kjent og prestisjetungt universitet. Eller du kan rett og slett ha et ønske om å bo utenlands i en lengre periode.

Delstudier i utlandet

Det finnes utvekslingsordninger som gjør det mulig å kombinere en grad eller et studium i Norge med et faglig tilpasset studieopphold i et annet land, for eksempel i et halvt eller ett år. Slik kan du ha en ”base” på et lærested i Norge og samtidig skaffe deg en utenlandserfaring.

Tilnærmingen mellom Europas utdanningssystemer har gjort det lettere å få til slike kombinasjonsløsninger. Norske høgskoler og universiteter legger mye arbeid i å lage gode utvekslingsavtaler for sine studenter med læresteder både i Europa og i andre deler av verden.

Mange av disse avtalene er laget innenfor rammene av internasjonale utvekslingsprogrammer, som Erasmus og Nordplus. Programmene fungerer ofte som ”pakkeløsninger” for utenlandsopphold, med stipend, hjelp til å finne bolig, språkkurs, faglige garantier med mer.

Søknadsfrister

Søknadsfristene varierer fra land til land. Det er ikke alle land som har fastsatte søknadsfrister, slik som vi har i Norge. I noen land er det rullerende opptak, hvor lærestedene vurderer søknader fortløpende.

Oversikt over søknadsfrister til utlandet finner du på ansa.no

Finner du ikke landet du ønsker å studere i her, gå direkte til skolens websider og sjekk fristen.

Finansiering fra Lånekassen

Over 20 000 norske studenter får støtte av Lånekassen til å studere i utlandet. Rundt 12 000 av disse tar en hel bachelor- eller mastergrad utenlands, mens resten reiser på utveksling fra et norsk lærested.

For å få støtte til utdanning i utlandet må du:

  • være norsk statsborger
  • ha generell studiekompetanse

Du kan få støtte til:

  • hele grader i utlandet (bachelor- eller mastergrad)
  • utveksling fra et norsk lærested
  • utdanning som gir studiepoeng i Norge

Det utenlandske lærestedet må være offentlig godkjent i studielandet.

Søk etter skoler og utdanninger Lånekassen har gitt støtte til de siste årene

Lånekassen om utdanning i utlandet

De aller fleste kan søke studiestøtte elektronisk på nett. Nettsøknaden åpner i midten av mai.

Les mer om å søke stipend og lån på Lånekassen

ANSA

ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) er en interesseorganisasjon for norske utenlandsstudenter. ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.

Gå til ANSA

Sjekkliste for utenlandsstudenter på ANSA

Kilde: Utdanning.no og SIU



Om å studere i utlandet PDF Skriv ut E-post

«Å beherske et tredjespråk gir flere muligheter»

studere-i-utlandet1

Janne Helen Møklebust (28) fra Bergen ville studere i utlandet, men valgte i motsetning til mange andre et ikke-engelskspråklig land. Med tyskkunnskapene fra videregående dro hun til Marburg i Tyskland for å skrive masteroppgaven sin i jus.

 

 

Av Karoline Chan.

– Da jeg skulle velge studiested var jeg klar på at det skulle være et tyskspråklig land, sier Janne Helen Møklebust.

– Dette var i hovedsak fordi jeg ville lære et tredjespråk. Engelsk kan de fleste fra før, og jeg ville beherske et språk i tillegg. Hun forteller engasjert om hvordan hun på forhånd visste at Tyskland er blant Norges viktigste handelspartnere, og et av verdens største industriland. Dette gjør tysk til et svært viktig språk innenfor

flere arbeidsfelt i Norge. Ved å kunne et såpass viktig språk, ville dette kanskje gi meg flere muligheter etter endt studie, sier hun.

Etter å ha studert i tre år ved Universitetet i Bergen dro Møklebust av gårde.

– I januar 2006 dro jeg til Innsbrück i Østerrike. En typisk tyrolsk by med beliggenhet mellom alpene. Møklebust forteller om den tyrolske kulturen og boforholdene i Østerrike.

– Det var veldig annerledes i forhold til det jeg kjente fra Bergen. Jeg bodde på en liten studenthybel sammen med en jente fra Mexico. Ikke bare opplevde jeg kulturforskjellen mellom Norge og Østerrike, men også mellom Norge og Mexico. Det er ganske store

forskjeller mellom en norsk og en meksikansk jente, både hva gjelder kultur, oppførsel og holdninger, forteller Møklebust.

– Men det gikk veldig bra, vi tilpasset oss hverandre fint.

I et halvt år studerte Møklebust ved universitet i Innsbrück.

–Det å lære tysk, og få venner fra hele verden, er noe jeg husker på som en lærerik og spennende tid. Med det samme jeg kom tilbake til Bergen etter endt halvår, visste jeg at jeg også ville skrive mastergraden min i utlandet, sier Møklebust.

– Dette var definitivt noe som ga mersmak.

Høsten 2007 dro Møklebust til utlandet igjen, denne gangen til studentbyen Marburg i Tyskland. Denne gangen var det imidlertid andre grunner bak valget av studiested.

– Det var jo naturlig at jeg skulle tilbake til et sted hvor det ble snakket tysk, sier Møklebust. – Men grunnen til at jeg valgte akkurat Marburg var av andre årsaker. Jeg møtte min nåværende tyske kjæreste i Østerrike. Han hadde dratt tilbake til sitt studiested

i Tyskland, og Marburg var nærmest han, smiler Møklebust.

Hvordan opplevde du språkbarrieren den første tiden?

– Da jeg dro til Innsbrück var det svært vanskelig. De første forelesningene fikk jeg sikkert ikke med meg mer enn 30 prosent av det som ble sagt. Jeg ble veldig bevisst på hvordan de andre studentene så ut og hvilke klær de gikk med hver dag, ler Møklebust.

– Fagspråket var svært vanskelig å forstå i begynnelsen. Heldigvis kom det seg fort. Jeg hadde jo den grunnleggende tysken inne, og ettersom jeg faktisk bodde i et tyskspråklig land, gikk det fort å lære seg. Hun sier at selv om det var en utfordring den første tiden, var det ikke nødvendigvis negativt.

– Jeg snakker jo tysk i dag, og det er noe som hører med i den opplevelsen det er å studere i utlandet, forteller hun engasjertv.

Møklebust sier videre at selve søknadsprosessen ikke var noe problem.

– Jeg fikk god støtte og hjelp fra Universitet i Bergen. Det var derfor ikke vanskelig å søke seg ut. Dessuten samarbeider universitet med flere universiteter rundt om i verden. Jeg dro ut med Erasmus, et utvekslingsprogram Universitet i Bergen tilbyr.

Hun anbefaler alle som ønsker å studere i utlandet om å snakke med studieveilederen ved universitet for hjelp og støtte.

– Den er uunnværlig ettersom de vet hvilke studier som er godkjente som en del av graden, hvilke studier man får støtte fra Lånekassen og så videre.

– Da jeg var i Innsbrück fikk jeg en del ekstra stipend fra Lånekassen, nettopp fordi jeg var utvekslingsstudent. Dessuten fikk jeg cirka 10 000 kr i ekstra støtte, slik at jeg kunne gå på språkkurs i forkant. Et slikt stipend gis til utvekslingsstudenter som skal studere og tar språkkurs i et ikke- engelskspråklig land. Dette stipendet er endret og ligger på cirka 16 000 kroner i dag.

– Lånekassen er med andre ord en svært god hjelper om man vil studere i utlandet.

For Møklebust har det vært mange viktige opplevelser og erfaringer knyttet til de to utenlandsoppholdene.

– Den tiden jeg var i Østerrike og Tyskland, var jeg ikke bare i Innsbrück og Marburg. I helgene var vi gjerne et par studenter som tok små turer til andre steder i nærheten. Jeg har også fått venner fra hele verden, og mange av dem har jeg fortsatt kontakt med.

Møklebust forteller at hun takket være kunnskapen til det tyske språket og den tyske kulturen, fikk mulighet til å være et halvt år ved den norske ambassaden i Berlin.

Mens hun skrev masteroppgaven, søkte hun en praktikantstilling ved presse, kultur og informasjonsavdelingen.

–Praksisplassen fikk jeg, og dermed også et halvt år i Berlin. Her fikk jeg praktisert tyskkunnskapene, oppleve en storby i Tyskland og i tillegg få et innblikk i hvordan det er å jobbe ved en norsk ambassade i utlandet.

– Til sammen har jeg tilbrakt nærmere to år i Østerrike og Tyskland. Dette har gitt meg uforglemmelige opplevelser, både læremessig og i forhold til livserfaring, sier hun.

– Jeg har lært om kulturforskjeller, boforhold og hvordan det er å studere i utlandet. I tillegg behersker jeg et tredje språk, og dette har gitt meg mye nytte i ettertid, avslutter Janne Helen Møklebust.

 
Har Norge alt du ønsker deg? PDF Skriv ut E-post

ANSAs infosenter gir gratis veiledning til dem som vil studere i utlandet.

Tekst: Eira Bjørvik, ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

ANSA, Association of Norwegian Students Abroad, er en partipolitisk og livssynsnøytral interesseorganisasjon for norske utenlandsstudenter. - Vi hjelper studenter med å skaffe seg informasjon om studiemuligheter i utlandet, forteller Monika Tomán, avdelingsleder ved ANSAs informasjonskontor for studier i utlandet. - ANSA kan gi informasjon om hvordan man søker seg til ulike skoler og hvordan man finansierer studiene. Vi kan også bidra med tips til hvordan man vurderer kvaliteten på universiteter og studieprogrammer. Tomán understreker at ANSA verken representerer spesielle land eller universiteter. - Vi tilbyr nøytral veileding, sier hun.

Mulighetene er mange på utdanningsmarkedet. Utvider man nedslagsfeltet til også å gjelde læresteder i utlandet, blir mulighetene nærmest uendelige. Informasjonstilfanget er enormt, og det kan ofte være vanskelig å orientere seg i jungelen av nettsider og brosjyrer. Hvor skal man så begynne? - Vi anbefaler gjerne studenter å snakke med fagmiljøene innenfor sine interessefelt, ta seg god tid og snakke med folk som har erfaring fra de jobber man på sikt kunne tenke seg å ha, forteller studieveileder Lena Dammen. – Til å begynne med er det fornuftig å orientere seg på ANSAs nettsider. På en side som ansa.no/sok kan man for eksempel finne en hel del informasjon både om fagtilbud og land. ANSAs nettsider inneholder imidlertid ikke informasjon om alle fag og alle land. Vi fokuserer på generell informasjon og hjelp til selvhjelp.

Trine Klungerbo, er en av mange som har vært innom ANSAs infosenter hittil i høst. Klungerbo planlegger å legge store deler av Asia, Mellom-Amerika og USA for sine føtter i månedene etter jul, og er derfor tidlig ute med å orientere seg om studiemuligheter i utlandet fra høsten 2009. - Jeg er nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes innefor kreative fag som foto, design og kommunikasjon, forteller Klungerbo. - De privatdrevne skolene som tilbyr slike fag i Norge er gjerne veldig dyre. Da vil jeg heller investere pengene i et like godt studietilbud i utlandet. Foreløpig har jeg sett særlig på spansktalende land, men Danmark og Storbritannia frister også.

Klungerbo har hatt en veiledningstime med en av ANSAs studieveiledere. Studieveilederen har forklart henne oppbygging og hensiktsmessig bruk av ANSAs nettsider. Hun er blitt orientert om studiefinansieringsordningene i Lånekassen, hvilke støttemuligheter man har i forhold til språkkurs i utlandet, og hun er blitt gjort oppmerksom på hva det kan lønne seg å tenke gjennom når man skal velge studiested. - Jeg syns veiledningen var veldig positiv. Først og fremst syns jeg det var nyttig å få litt oversikt over mulighetene. Når man sitter hjemme og leter blir det fort til håpløse søk som ”fotoskole” i Google. Særlig var det spennende å høre om mulighetene i Nederland. Det hadde jeg overhodet ikke tenkt på. For meg vil det telle positivt at bymiljøet på studiestedet er godt. At menneskene er åpne og imøtekommende, for eksempel. En metropol som London er derfor ikke tingen for meg. Da er Bournemouth med kyst og strand langt mer å foretrekke. Men på den annen side; jeg kunne godt tenke meg å lære meg spansk, avslutter Klungerbo. 

---------
Fakta:

ANSA ble grunnlagt i 1956. ANSA har over 8 000 medlemmer og 500 tillitsvalgte fordelt på over 1200 studiesteder i mer enn 90 land.

ANSAs formålsparagraf
ANSAs formål er å:
- informere og oppfordre til studier i utlandet. 
- ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
- skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.

ANSA – før studiene
ANSAs infosenter er åpent for drop-in, hver torsdag 12-18 i Storgata 19 i Oslo.
ANSA  er tilgjengelig på 04544 hverdager mellom klokken 10-15.
For studenter utenfor Oslo, kan det avtales time for telefonveiledning.

ANSA - under studiene
ANSA har landsstyrer ute i landene og rådgivere i Oslo som kan hjelpe deg dersom det oppstår problemer under utenlandsoppholdet. Som medlem i ANSA kan man delta på sosiale og faglige arrangementer på studiestedet og i Norge. Man har dessuten anledning til å dra nytte av ulike medlemsgoder, så som ANSAs studentforsikring og bankordningen ANSA Pluss.

ANSA – etter studiene
ANSA Alumni hjelper deg å skape et solid nettverk og få kontakt med potensielle arbeidsgivere når du kommer tilbake til Norge. Les mer om ANSA Alumni på www.ansa.no/alumni.

ANSAs hjemmeside: www.ansa.no

 


HVA MENER DU

Hva betyr mest for studievalget?