«Å beherske et tredjespråk gir flere muligheter»
Janne Helen Møklebust (28) fra Bergen ville studere i utlandet, men valgte i motsetning til mange andre et ikke-engelskspråklig land. Med tyskkunnskapene fra videregående dro hun til Marburg i Tyskland for å skrive masteroppgaven sin i jus.
Av Karoline Chan.
– Da jeg skulle velge studiested var jeg klar på at det skulle være et tyskspråklig land, sier Janne Helen Møklebust.
– Dette var i hovedsak fordi jeg ville lære et tredjespråk. Engelsk kan de fleste fra før, og jeg ville beherske et språk i tillegg. Hun forteller engasjert om hvordan hun på forhånd visste at Tyskland er blant Norges viktigste handelspartnere, og et av verdens største industriland. Dette gjør tysk til et svært viktig språk innenfor
flere arbeidsfelt i Norge. Ved å kunne et såpass viktig språk, ville dette kanskje gi meg flere muligheter etter endt studie, sier hun.
Etter å ha studert i tre år ved Universitetet i Bergen dro Møklebust av gårde.
– I januar 2006 dro jeg til Innsbrück i Østerrike. En typisk tyrolsk by med beliggenhet mellom alpene. Møklebust forteller om den tyrolske kulturen og boforholdene i Østerrike.
– Det var veldig annerledes i forhold til det jeg kjente fra Bergen. Jeg bodde på en liten studenthybel sammen med en jente fra Mexico. Ikke bare opplevde jeg kulturforskjellen mellom Norge og Østerrike, men også mellom Norge og Mexico. Det er ganske store
forskjeller mellom en norsk og en meksikansk jente, både hva gjelder kultur, oppførsel og holdninger, forteller Møklebust.
– Men det gikk veldig bra, vi tilpasset oss hverandre fint.
I et halvt år studerte Møklebust ved universitet i Innsbrück.
–Det å lære tysk, og få venner fra hele verden, er noe jeg husker på som en lærerik og spennende tid. Med det samme jeg kom tilbake til Bergen etter endt halvår, visste jeg at jeg også ville skrive mastergraden min i utlandet, sier Møklebust.
– Dette var definitivt noe som ga mersmak.
Høsten 2007 dro Møklebust til utlandet igjen, denne gangen til studentbyen Marburg i Tyskland. Denne gangen var det imidlertid andre grunner bak valget av studiested.
– Det var jo naturlig at jeg skulle tilbake til et sted hvor det ble snakket tysk, sier Møklebust. – Men grunnen til at jeg valgte akkurat Marburg var av andre årsaker. Jeg møtte min nåværende tyske kjæreste i Østerrike. Han hadde dratt tilbake til sitt studiested
i Tyskland, og Marburg var nærmest han, smiler Møklebust.
Hvordan opplevde du språkbarrieren den første tiden?
– Da jeg dro til Innsbrück var det svært vanskelig. De første forelesningene fikk jeg sikkert ikke med meg mer enn 30 prosent av det som ble sagt. Jeg ble veldig bevisst på hvordan de andre studentene så ut og hvilke klær de gikk med hver dag, ler Møklebust.
– Fagspråket var svært vanskelig å forstå i begynnelsen. Heldigvis kom det seg fort. Jeg hadde jo den grunnleggende tysken inne, og ettersom jeg faktisk bodde i et tyskspråklig land, gikk det fort å lære seg. Hun sier at selv om det var en utfordring den første tiden, var det ikke nødvendigvis negativt.
– Jeg snakker jo tysk i dag, og det er noe som hører med i den opplevelsen det er å studere i utlandet, forteller hun engasjertv.
Møklebust sier videre at selve søknadsprosessen ikke var noe problem.
– Jeg fikk god støtte og hjelp fra Universitet i Bergen. Det var derfor ikke vanskelig å søke seg ut. Dessuten samarbeider universitet med flere universiteter rundt om i verden. Jeg dro ut med Erasmus, et utvekslingsprogram Universitet i Bergen tilbyr.
Hun anbefaler alle som ønsker å studere i utlandet om å snakke med studieveilederen ved universitet for hjelp og støtte.
– Den er uunnværlig ettersom de vet hvilke studier som er godkjente som en del av graden, hvilke studier man får støtte fra Lånekassen og så videre.
– Da jeg var i Innsbrück fikk jeg en del ekstra stipend fra Lånekassen, nettopp fordi jeg var utvekslingsstudent. Dessuten fikk jeg cirka 10 000 kr i ekstra støtte, slik at jeg kunne gå på språkkurs i forkant. Et slikt stipend gis til utvekslingsstudenter som skal studere og tar språkkurs i et ikke- engelskspråklig land. Dette stipendet er endret og ligger på cirka 16 000 kroner i dag.
– Lånekassen er med andre ord en svært god hjelper om man vil studere i utlandet.
For Møklebust har det vært mange viktige opplevelser og erfaringer knyttet til de to utenlandsoppholdene.
– Den tiden jeg var i Østerrike og Tyskland, var jeg ikke bare i Innsbrück og Marburg. I helgene var vi gjerne et par studenter som tok små turer til andre steder i nærheten. Jeg har også fått venner fra hele verden, og mange av dem har jeg fortsatt kontakt med.
Møklebust forteller at hun takket være kunnskapen til det tyske språket og den tyske kulturen, fikk mulighet til å være et halvt år ved den norske ambassaden i Berlin.
Mens hun skrev masteroppgaven, søkte hun en praktikantstilling ved presse, kultur og informasjonsavdelingen.
–Praksisplassen fikk jeg, og dermed også et halvt år i Berlin. Her fikk jeg praktisert tyskkunnskapene, oppleve en storby i Tyskland og i tillegg få et innblikk i hvordan det er å jobbe ved en norsk ambassade i utlandet.
– Til sammen har jeg tilbrakt nærmere to år i Østerrike og Tyskland. Dette har gitt meg uforglemmelige opplevelser, både læremessig og i forhold til livserfaring, sier hun.
– Jeg har lært om kulturforskjeller, boforhold og hvordan det er å studere i utlandet. I tillegg behersker jeg et tredje språk, og dette har gitt meg mye nytte i ettertid, avslutter Janne Helen Møklebust. |